1. Singlamo

 
 

MAM og Hvitserk sin tur til Nepal i oktober 2014, ble sterkt preget av møte med en liten jente som var 4-6 uker når vi møtte henne. Singlamo (Chewang Songmo) er hennes navn.

Tilfeldighetene ville ha det til at Solvor gikk med gruppen litt for langt denne dagen, praten gkk og dagens mål var landsbyen Bihi (Buri Ghandaki dalen). Det vi ikke viste, var at vår camp skulle ligge 20-30 min.gange under selve landsbyen. Vi gikk oppover og oppover til vi var i landsbyen. En av våre bærere kom da løpende etter oss og sa vi ikke skulle campe der oppe, men lengre ned og alle de andre var der nede. Vel, når vi først var i landsbyen, måtte vi o se om det var noen som trengte vår hjelp!

Etter en kort stund, kom en ung mor bærende på en liten baby i sine armer. Det tok ikke mange sekunder før man så at denne vesle jentebabyen var livstruende syk. På halsen hadde hun en svær hove kul som man kunne se pulsere. Jenta var glovarm og slapp. Vi fikk oversatt budskapet om at moren måtte ta med babyen ned til campen vår, slik at Sudha Shahi, vår Nepalske lege, kunne se på babyen. Da vi fikk sett nærmere på baby Singlamo, konstaterte Sudha og vi raskt med at denne jenta trenger operasjon umiddelbart, om ikke vil hun dø innen et par dager.

 

Alt av helsehjelp koster penger i Nepal. Vi samler sammen det vi har med av Nepalske rupees, samt ber om hjelp fra en tysk trekkinggruppe som vi møter. Alle vil bidra! Selv flere av våre fattige bærere og kjøkken gutter bidrar. Tanken om at vi kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe en dundrer i hde! Vi SKAL hjepe jenta og hun SKAL ikke dø! Neste dag løper Sudha, Pegma, vår sirdar og Jimmy, en av deltagerne, avsted oppover dalen mt en andsby som vistnok skal ha en fast sat.tlf. Etter 2 timer kommer de frem og får ringt etter helikopter og til sykehus. Vi får beskjed om at de lander trygt i Kathmandu samme ettermiddag, og noen dager senere er Singlamo i bedre form og på vei hjem igjen. 

Vi møtte Singlamo igjen i 2015 og det er en frisk og sterk jente med lykkelige foreldre og søsken. 

En evakuering med helikopter fra denne avstanden koster ca. 10 000 NOK. Vi mottok mye støtte fra alle her hjemme når historien om Singlamo ble kjent. Uten får tilstedeværelse ville Singlamo sin skjebne vært en helt annen. Dette nytter! 

 

10492540_10155357358275333_2160490205554859259_n-2.jpg

“If you think you are too small to make a difference, try sleeping with a mosquito”

— Dalai Lama XIV

 
 
 

2. Jordskjelvet i Nepal 2015

 
 

Medical Aid Mountaineering nådde totalt 11 landsbyer i Nepal med livsviktig førstehjelp og nødhjelpsutstyr i akuttfasen etter jordskjelvet. 

Umiddelbart etter at jordskjelvet rammet fikk vi kontakt med Sudah som er vår lege i Kathmandu Hun brukte 4 timer på veien hjem fra universitetet, og bygninger kollapser rundt henne. Solvor veileder per telefon og ber henne hamstre mat, vann, vannrensetabletter og sikre medisindepoet til Medical Aid Mountaineering. 

Sudah jobber i nabolaget hele ettermiddagen og bidrar kontinuerlig de neste to døgnene. Vi klarer å etablere et kontaktsenter på Hotell Moonlight i Kathmandu og samarbeider med politet så vi sikrer at innsatsen vår er strukturert. Vi får kontakt med lege Erling Rosenstrøm som er på vei ned fra Hvitserks everest ekspedisjon. Han er på vei til Kathmandu og ønsker å bistå MAM om nødvendig. Vi formidler kontakt med Sudah som er i full gang med å planlegge ekspedisjoner til landsbyene Beldanda, Nuwakot og Kavrepalenchowk. Landsbyene mottar mat for en uke og medisiner. Landsbyen er knust.

Ambassadøren i Nepal, Kjell Tormod Pettersen, kontakter Solvor angående en stor forsendelse XXL har planlagt med telt, liggeunderlag og soveposer. Vi får kontakt med administrerende direktør i XXL, Fredrik Steenbuck, og vi blir enige om at MAM  kan distribuere utstyret i Nepal. Utstyret er tenkt sendt ned med et Norwegian fly som skal ned for å hente norske hjelpearbeidere.

Erling, Steven og Bimal Gurung reiser av gårde med vår hovedguide Tshering og Simrik til fjellandsbyen Samdo (3800 moh) med helikopter fullt av utstyr. To løft må til for å dekke hele Samdo med 140 soveposer, 140 liggeunderlag og 12 lavoer. Ris, salt og olje blir også levert ut. Erling behandler de som er skadet. Vi lykkes også å levere ut nødhjelpsmateriell til landsbyen Kerunja, og redder samtidig ut en baby med lårbensbrudd som blir tatt hånd om av Leger uten grenser. Vi bekoster kost og losji for familien mens datteren er tilbehandling. Vi leverer også ut soveposer og telt, ris og medisiner i landsbyen.

 

Vi fikk kjøpt inn ca 60 sekker med 30 kg ris, 100 kg salg og 20 liger olje som ble fraktet med helikopter til Chhanku med helikopter. Landsbyen var knust til pinneved, og veien dit var blokkert av et jordskred. Senere samme uke når vi Nyak, en helikoptertur på ca 60 min. fra Kathmandu. Nyak er en landsby med 42 hus og ligger svært vanskelig til oppe i fjellsiden. Sudha og Solvor har vært her for 3 år siden under ekspedisjonen Samdo 2012 (Medisindamene, NRK). Vi har med oss en hel del medisiner, 3 telt og så mye ris vi har vekt til (420kg). Landsbyen blir voldsomt glade av at vi kommer, det har kun landet et helikopter her en ukes tid før, som satte av små mengder ris. Vi setter så opp en lavvo sammen med landsbyen, slik at de lærer hvordan dette skal settes opp. Sudha, Tika og Solvor går i gang med en improvisert sykestue her. Om lag 60-70 personer kommer til oss, svært mange med lungebetennelse.

Vi fikk også helikopteret til å fly opp med 50 oveposer til landsbyen Ripchet som er helt knus. Landsbyen får hjelp av Leger uten Grenser, men soveposene fra XXL er bedre en tepper som blir fordelt. Vi ga beskjed om at soveposene var til barn under 10 år og eldre over 70, på den måten var det nok til de som virkelig trengte det.

Krayak ligger bortgjemt i et dalføre bak landsbyen Bihi (Singlamos landsby). Store jordskred har gått på flere kanter av landsbyen også her. Sudha gikk raskt i gang med å behandle skadde/syke, mens Erik og Tshering fordelte mat og gikk rundt i landsbyen og undersøkte hvert eneste hus. Nabolandsbyen Kwak fikk også et eget helikopterløft med ris (750kg) og landsbyen Namrung (høyt opp i Manaslu området fikk 40 presenninger som de sårt hadde behov for.En siste innsats mot Samdo (3800 moh) med et helikoperløft med mat og klær til alle familiene. 

Vi lyktes også  å frakte 2 tonn utstyr fra Norge til Nepal for å sikre mulighet for å gi landsbyer ytterligere bistand før monsunen i august.

Alt dette ble finansiert med midler fra våre støttespillere, dugnadsarbeid, støttekonsert og sponsorer. Vi er evig takknemlige og ydmyke for muligheten! Dette gjør en forskjell! 

 

11212330_10155463013420333_720167851_n.jpg
11272113_10155506307170333_1737215259_n1-e1432919342630.jpg
P1040121.JPG
 
 

3. Benjamin Hjort

 
 
FB_IMG_1511649136769.jpg

Benjamin Hjort var engasjert og hadde et hjerte som brant for naturen og for MAM. Vi minnes han og hans viktige arbeid for MAM og menneskene han har hjulpet og påvirket. , Ruten for førstebestigning av Pewar Himal (6621moh) bærer nå hans navn.

 

4. Ekspedisjonen Pewar Himal

IMG_6985.JPG

Hausten 2016 satte MAM nasen mot Nepal nok ein gong. Denne gongen hadde vi fått med oss dei norske fjellklatrerane Robert Caspersen, Jørgen Aamot og Sigurd Felde. Målet var klart: vi skulle hjelpe lokalbefolkninga oppover i fjella med basal helsehjelp i vår veg mot førstebestigning av fjellet Pewar Himal (6621moh).

Vi starta marsjen på 50moh i tropisk klima og fulgte Budhi Gandaki- elva oppover i smale dalar på smale stiar. Fleire stader gjekk vi over utraste stiar som skjulte menneskeliv etter jordskjelv og voldsomt monsunregn. Det er spesielt å vere så avhengig av naturen og samtidig så utsatt for øydeleggelsane den kan føre med seg. Naturens råskap er så tydeleg.

I mange landsbyar i denne dalen lever folk av jordbruk og et det dei sjølv kan produsere, ein skal ikkje langt av hovudruta mot Manaslu for å kome heilt vekk frå turistar og coca cola. Og det er jo her ein opplever den verkelege kulturen og får oppleve korleis folk lever. I desse landsbyane er det også lite eller ingen tilgang på helsehjelp. Ofte er det langt og/eller vanskeleg terreng for å kome seg til nærmaste helsepost. Mange barn spring rundt med småkutt på armar og bein, voksne har ikkje ofte moglegheit til å ta ein «sjukedag» enda dei er sjuke eller skada. Kunnskapen om kropp, helse og hygiene er ganske liten, og lidelsar som i Noreg er enkle å behandle kan her bli dødelige.

I sekken har vi kvar vår førstehjelpspakke, innholdet er spesielt tilpassa den turen vi skal på; vi har med utstyr til å stelle sår, til å legge over brannskader, salve til å behandle augebetennelse, men også meir avansert medisink utstyr som er nødvendig på ein klatreekspedisjon med kvalifisert helsepersonell. Det er sårsalve, bandasjer og kokt vatn vi bruker aller mest langs Budhi Gandaki. Og dei enkle sårstella gir oss eit unikt møte med mennesker vi aldri ellers ville ha kommunisert med. Det gir oss invitasjonar til smør-te og kokt potet; ei takk for viktig hjelp.

På 5000 moh, like før passet Larkya La, set vi opp base camp. Vi har brukt nesten to veker på vegen opp hit, tatt pauser i landsbyar og gått dagsturar opp i høgden for å akklimatisere. Likevel kan ein godt kjenne at låra raskt blir sure og at energinivået er lavt dei første dagane vi tilbringer her. Etter nokre dager sette Jørgen, Sigurd og Robert i veg mot Pewar Himal. Det er ein tung start på turen; ei lang morene med mykje ustabil stein. Dei set high camp på toppen av breen, på 6000 moh. Natta dei har saman her oppe er ubehageleg, Robert har store problem med respirasjon og Sigurd har kraftig tørrhoste. Dei retunerer til base camp slitne og har behov for nokre dagar kvile.

To dagar etter er dei klare igjen, denne gangen bilr også Erik med oppover. Det er ein lang tur opp. Fjellklatringa er ikkje spesielt teknisk, men høgden gjer det seigt og tungt. Dei når ryggen og kan sjå utover i Tibet. Dei kan sjå heile Himalaya! Sigurd, Robert og Jørgen toppar ut og blir dei første til å nokon sinne sette fot på Pewar Himal, 6621 meter over havnivå. Det er stort, og i base camp jublar vi andre. Ekspedisjonen er ein suksess!

Les også Robert Caspersen sin beskrivelse av ekspedisjonen her