16409850_10154930139199493_1920016913_o.jpg

Vi i Norge og vesten lærer tidlig hva vi skal gjøre om vi er uheldige og får et kutt, sår eller skader oss. Vi vasker et skrubbssår med rent vann og legger på rent plaster eller bandasje. Vi har et godt helsevesen som står parat for oss 24/7/365. I barnehagen lærer barna hjerte-lungeredning, og alle har et forhold til førstehjelp.

Denne kunnskapen er det ikke alle som har, spesielt ikke i deler av verden hvor fattigdom og analfabetismen er stor. I land som Nepal, tror mange det er bra for sårtilheling, å smøre på geitemøkk. Kultur og tradisjon gjennom generasjoner, fører til vranglære og behandling som fører til fra vondt til verre.

Så hva kan vi bidra med når vi skal ut å reise til land som Nepal, Uganda, Peru, Bolivia, India, Pakistan osv? Alle som skal ut å reise, har med seg førstehjelpsutstyr. Ved å ta med ekstra førstehjelpsutstyr, kan du hjelpe lokalbefolkningen på din vei om du kommer over noen med et sår eller en skade. Kunnskap som å bruke rent (kokt) vann og rene bandasjer, i form av kokt tøy, er livreddende kunnskap vi kan videreformidle.

Se for deg følgende;

Du kommer til en landsby, du er litt sliten og dere skal spise lunsj i tilknytning til landsbyen. Siden det ikke er alt for ofte det kommer vestlige på besøk, stimler det til med folk. En av de nyskjerrige barna, har et stygt sår på hånden sin. Du tar bilder av barna og leker litt med de. I stedet for å stoppe der, spise lunsjen og gå videre, tar du frem førstehjelpspakken din. Du etterlyser mor og far til barnet og ber de koke noe vann. Så bruker du en ren kompress eller et tøystykke, til å vaske såret. Det er masse møkk i såret, da de ikke har kunnskap om at dette bør pakkes inn rent. Så finner du frem en bandasje og legger på såret. Du instruerer foreldrene og/eller naboene om å vaske såret om 2-3 dager, samt holde det rent. De har nå lært å bruke rent, kokt vann og rene tøystykker til å vaske og legge på såret. Barnet vil nå få en sjans til å bli bra av såret sitt, et sår som i verste fall kunne ha først til blodforgiftning og død.

Vi her i Norge har lett for å glemme hvor lite som skal til for å redde en arm eller et liv. Det er basal kunnskap som vi tar for gitt. Ved å bidra med økt kunnskap om førstehjelp som nevnt over, er man med på å yte uhjelp som er livgivende på kort og lang sikt! Så hva skal du ta med på tur? Tenk på hva du tar med til deg selv og følget ditt, gang dette med 2 eller 3. På sikt kommer vi i MAM til å selge ferdige førstehjelpspakker myntet på dette formålet.

Det er viktig for oss i MAM å understreke at man IKKE trenger å være helsepresonell for å jobbe under MAMs ideeer! ALLE kan bidra, med mer eller mindre! Ved å gi enkel førstehjelp og enkel undervisning, gir man de lokale en mulighet til å klare seg selv, også etter vi forlater landsbyen/stedet.